Ja, så går sundagskvelden mot slutten, og det same gjer Charlotte Isabel Hansen. Det er forferdeleg trist når ei bok nærmar seg siste side. Enkelte forfattarar burde ikkje fått lov til å setje punktum. I want more!
I dag har eg vore innom mormor og prøvd å læra henne å bruke mobilen me kjøpte til henne i førre veke. Det er ein såkalt "eldremobil," eller HandleEasy som den heiter, med svære tal og klare fargar. Det var derimot ikkje veldig enkelt å læra denne 85 år gamle dama korleis ein tek i bruk dette "nye" stykket teknologi. Det er interessant - og ein smule trist kanskje - å sjå kor vanskeleg det kan vera å læra seg å trykke på raud knapp for å få opp kontaktlista, bla seg nedover med "hjulet" og trykke på grøn knapp for å ringe til. Når dét er nærmast sagt umogleg så må internett verka uendeleg stort og utruleg. Sjølv for meg verkar det jo ufatteleg at eg kan skrive dette her, trykke på ein oransj knapp som seier "publish post" og vips; alle med internettilgang, anten dei er i Finland eller på Hawaii, kan lesa kva eg skriv. Det er eigentleg frykteleg skummelt.
Nuvel, eg orkar ikkje tenkje slike store tankar i kveld.
No tek eg meg litt te, legg meg under teppet og leitar opp den episoden av Nytt på Nytt der Tore Renberg var med.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Hvordan var boken? Jeg skal lese den selv, til slutt, så snart jeg er ferdig med Les Bienveillantes. Så om rundt 950 sider, skal jeg ta deg igjen. :)
Så forresten den episoden av Nytt på Nytt du snakker om. Jeg tror nok du vil sette pris på den, også.
Jeg blogg-tagger Dem herved. De bes ta mitt nyeste blogginnlegg i øyensyn for å finne instrukser.
:D
Post a Comment