Eg står overfor eit stort i-landsproblem:
Eg har i underkant av 2000 kr å bruke, spørsmålet er berre: iPod eller skinnjakke? Det er synd å seia, men dette er vanskelegaste valet eg har stått overfor sidan mars.
Skinnjakke eller iPod?
Begge?
Tenk å vera så bortskjemt.
Sunday 22 June 2008
Wednesday 18 June 2008
New albumz
Då eg sat på toget heim frå Trondheim i dag kom eg på ein hyggjeleg tanke: det kjem faktisk veldig mykje bra musikk til hausten! Heile fem album som eg har venta er annonsert innan slutten av året, sjølv om det så klart er for godt til å vera sant. Halvparten kjem sikkert neste sommar, så treige som desse artistane er.
Pessimisme til side, dei som har brukt/bruker dette halve året på å spele inn ny musikk, er desse:
Wolfmother
Kaiser Chiefs
Keane
Christer Knutsen
Eagles of Death Metal
At last. Wolfmother sa i 2007 at albumet skulle vera ute "early 2008," men halve året er gått og ingen veit noko, så dei innbiller seg vel at det er kjempekult å sleppe ei plate ingen veit at kjem. Den bør i alle fall bli bra, no som dei har vore i studio sidan august. Eg gler meg!
Kaiser Chiefs har visst blitt litt høge på pæra i det siste, men eg satsar på at det er fordi den nye plata er så hinsides bra at den faktisk blæs Oasis av banen. KC involverer fansen i prosessen, og det er jo flott.
Keane er også flinke til å oppdatere rundt den nye plata, som eg er veldig spent på. Skilnaden blei ganske stor mellom fyrste og andre plate, og no skal visst både bass og el-gitar med, så dette kan bli interessant.
Christer Knutsen si nye plate har eg venta på sidan eg opna denne bloggen, så dette er på tide. Eg satsar på ei knallsterk americanaplate som grensar meir mot tradisjonell rock enn country. Heimesida er i alle fall oppe og går, og sidan Christer er såpass MySpacenerd har me fått bilete frå studio, og det gjer meg spent.
Og sist, men absolutt ikkje minst; Eagles of Death Metal! Heart On er plata eg gler meg mest til akkurat no, eg saknar Jesse Hughes. Mest av alt gler eg meg til at dei skal koma på turnè etter plata er ute, for eg har ikkje sett EoDM live, og det er ein stor skam i seg sjølv. No som Josh er heime i California igjen bør denne plata vera på god veg framover, og intervju med Jesse tyder på at dette blir minst like bra som Death By Sexy. Sweet.
Elles gler eg meg til plata til Franz Ferdinand kjem ut i 2009, men det er lenge til enno. God gammal Franz-rock med afrikanske rytmar høyrest bra ut.
Og Queens skal visst (dvs. håper på) innom studio innan året er omme.
Kan det bli betre?
Pessimisme til side, dei som har brukt/bruker dette halve året på å spele inn ny musikk, er desse:
Wolfmother
Kaiser Chiefs
Keane
Christer Knutsen
Eagles of Death Metal
At last. Wolfmother sa i 2007 at albumet skulle vera ute "early 2008," men halve året er gått og ingen veit noko, så dei innbiller seg vel at det er kjempekult å sleppe ei plate ingen veit at kjem. Den bør i alle fall bli bra, no som dei har vore i studio sidan august. Eg gler meg!
Kaiser Chiefs har visst blitt litt høge på pæra i det siste, men eg satsar på at det er fordi den nye plata er så hinsides bra at den faktisk blæs Oasis av banen. KC involverer fansen i prosessen, og det er jo flott.
Keane er også flinke til å oppdatere rundt den nye plata, som eg er veldig spent på. Skilnaden blei ganske stor mellom fyrste og andre plate, og no skal visst både bass og el-gitar med, så dette kan bli interessant.
Christer Knutsen si nye plate har eg venta på sidan eg opna denne bloggen, så dette er på tide. Eg satsar på ei knallsterk americanaplate som grensar meir mot tradisjonell rock enn country. Heimesida er i alle fall oppe og går, og sidan Christer er såpass MySpacenerd har me fått bilete frå studio, og det gjer meg spent.
Og sist, men absolutt ikkje minst; Eagles of Death Metal! Heart On er plata eg gler meg mest til akkurat no, eg saknar Jesse Hughes. Mest av alt gler eg meg til at dei skal koma på turnè etter plata er ute, for eg har ikkje sett EoDM live, og det er ein stor skam i seg sjølv. No som Josh er heime i California igjen bør denne plata vera på god veg framover, og intervju med Jesse tyder på at dette blir minst like bra som Death By Sexy. Sweet.
Elles gler eg meg til plata til Franz Ferdinand kjem ut i 2009, men det er lenge til enno. God gammal Franz-rock med afrikanske rytmar høyrest bra ut.
Og Queens skal visst (dvs. håper på) innom studio innan året er omme.
Kan det bli betre?
Saturday 14 June 2008
So. I'm back.
At least for now.
Eg var på Norwegian Wood i går og såg Queens of the Stone Age, noko som blei ei litt spesiell oppleving. Heile bandet blei visstnok matforgifta i Bergen (sjølv om dei uttalte i Bergen at dei hadde influensa), og det var ikkje vanskeleg å sjå at dei ikkje var heilt i toppform etter å ha sett dei i all si prakt i Spektrum tidlegare i år.
Tjue minutt for seint kjem fem svartkledde, haltande menn inn på scena, Josh i ei frakk kulare enn alle andre antrekk denne kvelden, spesielt med tanke på at dei fleste har på seg regnjakker og -ponchoar. Han opnar det heile med å seia at "The doctor told us we're not supposed to play tonight. He hooked me and Joey up to some IVs and said 'you cannot play rock n' roll tonight.' You know what I told him? (Fuck you, i form av fingerteiknet) Show'em what I told him, Joe! Ain't nothing that can keep us apart, that's what I told him!" Og Joey sett i gong ein aggressiv Millionaire.
Det er utruleg kor godt stemmen til Josh fungerer uavhengig av kva slags form han er i. Regnet og haglet høljar inn på scena og gjer både utstyr og bandmedlem våte, medan Troy slit fælt med å halde seg på beina på det glatte golvet. Alle songane gjennomførast med sterk energi og kvalitet - spesielt med tanke på situasjonen. Utanom grimasane Josh stadig skjærer, er det overraskande lite som avslører sjukdomen, sjølv om det heilt frå starten er tydeleg at dette ikkje skal vare lenge, då Go with the flow blir spelt allereie som fjerde song.
"You guys are fucking amazing man. I'm gonna keep on going for as long as I can, and I just want you to know that ... it means a lot to me ... you guys understand what's going on." Josh klarer ikkje eingong forklare at han er sjuk utan å brekke seg, men å lire av seg tekststrofer og gitargloser betre enn på nokon som helst plate, klarer han fantastisk bra.
Midtvegs blir det likevel meir tydeleg at noko er gale. Crew-folk kjem annakvart minutt opp på scena og spør Josh om det går bra, og den allereie velkjente episoden der Josh skjeller ut ein fjortis kjem. "Do me one favour though, don't throw any shit at me. You throw something at me I'm not so sick I can't go down there and beat the fucking shit out of you, you know what I'm saying? I may have a 102 temperature, been puking for three days, but I'll still buttfuck you in front of all of your friends. Hey you, right there, with the fucking hat on! Turn the fuck around you fucking chicken shit fucking faggot! Come here you fucking pussy motherfucker, I will fuck you up. You know what, get your fucking ass up here, you're so stupid you'll come up here, lift him up so I can kick him in the fucking face. (Kastar ein sko på guten) You miserable fucking cunt, go back to your mom you twelve-year-old dickless fucking turd ... I came here for the rest of you, not for this asshole. I'm never too sick to fight." Det herskar i alle fall ingen tvil om at Joshua Homme kan banne.
Det verkar som om episoden har gitt han meir energi, og medan publikum står som spørsmålsteikn og ikkje trur kva dei nett har sett, sett bandet i gong ein herleg aggressiv No one knows. "This one's called no one fucking knows. No one knows except you people, you're the only fucking people who know on this whole planet."
Og etter ein lang Song for the dead er det slutt. Bandet går av, crewet gjer klart for ekstranummer, men etter eit par minutt blir utstyret rigga av. 6000 menneske står åleine tilbake utan å røre seg av flekken. Queens kom, spelte aggressivt og jævlig bra, og drog etter 57 minutt og 12 songar. Det blei ein kort affære, men me bør vera takknemlege for at dei i det heile tatt stilte opp.
Så kan ein jo lure på kva dei åt i Bergen, korleis det går i Stockholm i dag og om dei nokon gong kjem tilbake att. Konserten var i alle fall mildt sagt spesiell - og eg er glad eg var der for å oppleve den.
Eg var på Norwegian Wood i går og såg Queens of the Stone Age, noko som blei ei litt spesiell oppleving. Heile bandet blei visstnok matforgifta i Bergen (sjølv om dei uttalte i Bergen at dei hadde influensa), og det var ikkje vanskeleg å sjå at dei ikkje var heilt i toppform etter å ha sett dei i all si prakt i Spektrum tidlegare i år.
Tjue minutt for seint kjem fem svartkledde, haltande menn inn på scena, Josh i ei frakk kulare enn alle andre antrekk denne kvelden, spesielt med tanke på at dei fleste har på seg regnjakker og -ponchoar. Han opnar det heile med å seia at "The doctor told us we're not supposed to play tonight. He hooked me and Joey up to some IVs and said 'you cannot play rock n' roll tonight.' You know what I told him? (Fuck you, i form av fingerteiknet) Show'em what I told him, Joe! Ain't nothing that can keep us apart, that's what I told him!" Og Joey sett i gong ein aggressiv Millionaire.
Det er utruleg kor godt stemmen til Josh fungerer uavhengig av kva slags form han er i. Regnet og haglet høljar inn på scena og gjer både utstyr og bandmedlem våte, medan Troy slit fælt med å halde seg på beina på det glatte golvet. Alle songane gjennomførast med sterk energi og kvalitet - spesielt med tanke på situasjonen. Utanom grimasane Josh stadig skjærer, er det overraskande lite som avslører sjukdomen, sjølv om det heilt frå starten er tydeleg at dette ikkje skal vare lenge, då Go with the flow blir spelt allereie som fjerde song.
"You guys are fucking amazing man. I'm gonna keep on going for as long as I can, and I just want you to know that ... it means a lot to me ... you guys understand what's going on." Josh klarer ikkje eingong forklare at han er sjuk utan å brekke seg, men å lire av seg tekststrofer og gitargloser betre enn på nokon som helst plate, klarer han fantastisk bra.
Midtvegs blir det likevel meir tydeleg at noko er gale. Crew-folk kjem annakvart minutt opp på scena og spør Josh om det går bra, og den allereie velkjente episoden der Josh skjeller ut ein fjortis kjem. "Do me one favour though, don't throw any shit at me. You throw something at me I'm not so sick I can't go down there and beat the fucking shit out of you, you know what I'm saying? I may have a 102 temperature, been puking for three days, but I'll still buttfuck you in front of all of your friends. Hey you, right there, with the fucking hat on! Turn the fuck around you fucking chicken shit fucking faggot! Come here you fucking pussy motherfucker, I will fuck you up. You know what, get your fucking ass up here, you're so stupid you'll come up here, lift him up so I can kick him in the fucking face. (Kastar ein sko på guten) You miserable fucking cunt, go back to your mom you twelve-year-old dickless fucking turd ... I came here for the rest of you, not for this asshole. I'm never too sick to fight." Det herskar i alle fall ingen tvil om at Joshua Homme kan banne.
Det verkar som om episoden har gitt han meir energi, og medan publikum står som spørsmålsteikn og ikkje trur kva dei nett har sett, sett bandet i gong ein herleg aggressiv No one knows. "This one's called no one fucking knows. No one knows except you people, you're the only fucking people who know on this whole planet."
Og etter ein lang Song for the dead er det slutt. Bandet går av, crewet gjer klart for ekstranummer, men etter eit par minutt blir utstyret rigga av. 6000 menneske står åleine tilbake utan å røre seg av flekken. Queens kom, spelte aggressivt og jævlig bra, og drog etter 57 minutt og 12 songar. Det blei ein kort affære, men me bør vera takknemlege for at dei i det heile tatt stilte opp.
Så kan ein jo lure på kva dei åt i Bergen, korleis det går i Stockholm i dag og om dei nokon gong kjem tilbake att. Konserten var i alle fall mildt sagt spesiell - og eg er glad eg var der for å oppleve den.
Subscribe to:
Posts (Atom)
