I weigh every word that I say

Fyrst av alt: kan nokon fortelja meg kvifor i helvete eg ikkje klarer å finne feit eller skrå skrift her? Går det ikkje lenger? Eg ser iallfall ingen knappar her. Utruleg irriterande.

Dei siste to timane (meir eller mindre) har eg sete her og sjekka ut Medier og Kommunikasjonslinja, etter at Marthe tilfeldigvis nemnte det. Og eg har funne ut at det er veldig freistande å velja den linja. Det verkar spanande, også får ein jo full studiekompetanse. Men eg får sjå det an nærmare. Eg er jo så lita at eg har endå eit år igjen før eg skal velja! "Du er så heldig, du slepp å bekymre deg" mja, sei no ikkje det du. Eg er ikkje den som skyv sorgene unna, eg tar dei lenge før dei kjem.

Over til ei litt anna sak; eg sendte ei melding til Geir på MySpace i dag tidlig, før eg gjekk til skulen. Spurte om det kom til å finne sted fleire signeringar og litt sånt. Eg forventa ikkje noko svar, men det fekk eg berre eit par timar seinare (haha, må ha vore rett etter Geir stod opp). Og igjen var det eit så hyggeleg svar at eg skvatt til, akkurat som sist gong han svarte så hyggeleg, på nettmøtet. Han har verkeleg blitt hyggeleg, til ei forandring.

"Hei Kristin, takk for støtten!

Signeringar er det ikke så mye poeng med når det ikke kommer særlig med folk nei, så blir ikke mer av det. Ser ut som anmelderne har klart å skremme vekk de som ville likt plata, så det er litt kjipt da. Men bra at du støtter opp !

Geir"

Synd å høyre det då. At det ikkje blir fleire signeringar. Og nok ei gong får eg så vondt av at det kom så få på signeringa i Stavanger, og av at musikkmeldarane har vore så slemme mot han. Eg hatar eigentleg at musikk skal meldast slik. Musikk går jo bare på smak og behag, eg vil då faen ikkje at ein eller annan journalist skal fortelja meg kva som er bra og kva som ikkje er det. Tenk så utruleg bittert det må vera å gje ut ei soloplate som ikkje sel noko. Så mykje pengar og tid ein investerer i det, og så får ein ingenting igjen. Det må vera jævlig. Det er grunnen til at ikkje eg skal bli artist. Det er verdas mest ustabile yrke, det eine året opplev ein kanskje braksuksess, men det neste året stoppar alt og ein tener ikkje nok til å klare seg utan nokon annan jobb. Nei, slik kan eg ikkje leve, eg trur den livsstilen ville gjort meg galen ganske fort. Eg treng å veta kvar eg har ting, og eg må ha ei viss aning om korleis livet mitt vil vere til neste år.

Når det er sagt, trur eg at eg skal roe ned litt og ikkje tenkje så mykje på framtida. Eg har ei kjensle av at eg er mykje meir opptatt av det enn andre på min alder. Eg tenkjer på alt frå kva farge eg vil ha på sofaen eg skal kjøpe inn til den fyrste heimen min, til når eg skal ha barn og kvar eg skal bu hen. Det kan vera ganske plagsamt i blant, og om eg nemnar det for nokon, får eg ikkje dei mest normale blikka i retur. Så no har eg bestemt meg for ikkje å tenkje så mykje over sånt lenger. Eg skal vente litt, ein tre-fire år, før eg byrjar å sjå etter servise og gardiner. Eg trur ikkje eg er klar over sjølv kor ung eg faktisk er.

I morgon skal eg til Oslo på den der Paal Audestad-tingen. Hah, eg er faktisk ikkje heilt sikker på kva det er eingong. Jo, no leste eg det på DMA. ”Eit seminar med rockefotografane Paal Audestad og Morten Andersen.” Det trur eg nok blir gøy. Blir fint å koma seg ut av huset litt iallfall, eg har ikkje vore ute sidan førre onsdag. Det minner stygt om latskap.

Eg vett så godt på forhånd kæ du vil sei

Då eg var hos pappa i helga, fekk eg tenkt ein del på språk igjen. Norsk altså (kva anna kunne det ha vore, det er jo meg me snakkar om her). Farmor og farfar kom på besøk, og for fyrste gong la eg ordentleg merke til korleis dei snakkar. Dei snakkar tøft, rett og slett. Eg elskar dialekten til gamle austkantfolk. Dei snakkar så utrulig breitt, og eg liker det jo når det er breitt. Også er dei så flinke med bruken av "ei,” ingen seier jo det nå lenger. Men det beste er at dei seier ikkje "ei," dei seier "e." "Jeg traff e' jente her om da'en," det er så stilig korleis dei seier det. Så på laurdag satt eg bare og høyrte på farmor snakke. Og ho snakkar jo ikkje lite heller. Mormor snakkar akkurat likt. Herlig å vera medlem av ein rein austkantfamilie, med besteforeldre som bur på Oppsal og Teisen. Det er ikkje noko vestkantsblod i meg iallfall. Alle heilt tilbake til 1600-talet (me har drive med ”familieforsking,” ja) på mammas side er frå Oslos austkant. På pappas side går det derimot over til Vestlandet ikkje så langt tilbake. Oldefar budde jo på Bømlo, på Stord og i Hardanger. Eg veit ikkje kor han blei fødd hen då, men ein av dei plassane var det. Eg er glad for å vera rein austkanting med bittelitt Vestlandsblod i meg, betre blir det ikkje. Eller jo, det kunne vore andre vegen. Men om eg var vestlending hadde eg vel ikkje vore så glad i vestlandsdialektane som eg er no, så nei; slekta mi kunne ikkje ha kome frå betre plassar i landet.

Eg tenkte også ein del på rogalandsdialektane, sjølvsagt. På jærsk mest denne gongen då. Eg føler eg liksom veit det meste om stavangersk no (men det er heilt sikkert noko eg ikkje kan), men når det kjem til jærsk er det alltid noko nytt å finne ut av. På laurdag sat eg og tenkte på alle æ-ane dei har i språket. Det har eg sjølvsagt tenkt over mange gonger før, men det sluttar aldri å fascinere meg. Korleis ein kan klare å stappe så mange æ-ar inn i eit språk, fattar eg ikkje. Men det som er rart, er ordet ”der.” Inni alle desse æ-ane, kjem dette ordet, der dei seier ”der,” og ikkje ”dær,” som ein seier dei fleste andre plassar i landet. ”Æg æ hær, å dæi æ der,” liksom, det ordet passar jo ikkje inn i det heile tatt. Sært, men utruleg gøy.
Eg fann ein blogg her om dagen, som tilhøyrte ein eller annan ekstremt overkristen jærbu. ”Tanka frå Varhaug.” Morosamt å lesa, både kor utruleg kristen han var og jærsken han skreiv. For han skreiv heilt jærsk, ikkje så altfor ofte ein finn det. Så då sat eg der då, og las gjennom nesten heile bloggen til den utruleg overkristne jærbuen (dei fleste jærbuar er vel det då).

Eg trur eg er litt besett av det her, eg veit ikkje om nokon annan i dette landet som er like interessert i Rogaland som eg er. Og no har eg vore det lenge, det er det raraste med det. Eg har vore så opptatt av Rogaland i femten månader. Eg skvett til om eg høyrer ein på TV eller radio snakke rogalandsk, då er faktisk dagen min redda, kor enn håplaus han har vore. Når lærarinna me har i heimkunnskap seier ”del opp gjæren,” må eg smile. Finn eg eit intervju med Geir/Jan Zahl (dei er dei to ”heilt” jærske eg høyrer mest frå), høyrer eg meir på dialekten enn på kva han faktisk seier.

Eg gledar meg til sommaren, då skal eg endeleg til Jæren igjen.

Man, you've gotta cherish the moments

Så var endeleg den gamle PC-en tilbake igjen, eg er Odd evig takknemleg. Eg har sakna denne kjære maskina, litt for mykje, i grunn. Men no er han betre enn nokon gong tidligare, og alt er ryddig og fint. Eg elskar jo når ting er godt organisert og ryddig. Eg elskar å sjå at ting kjem i orden, det er vel derfor eg alltid ryddar. Det gjer meg glad å sjå at ting ordnar seg og er som det skal vera. Og no er det det, på alle måtar. Både rommet og PC-en. Betre blir det ikkje.

Eg har funne endå meir ny musikk nå: Procol Harum. Det er ikkje sånn at eg høyrer det konstant, men eg liker musikken, og det er annleis frå det eg har høyrt mest på det siste året. Eg har oppdaga seksti- og syttitallsmusikken litt i det siste, har byrja å høyre på både The Beatles og Led Zeppelin igjen, og eg har funne to "nye;" Big Star og Procol Harum. Takk til Christer Knutsen og pappa for det.
Samtidig har eg falt ordentleg for americanamusikken, også takka vera Christer, men mest Geir. Byrja å høyre litt på Bruce Springsteen, og eg har funne igjen Christer Knutsens musikk. Ikkje at eg nokon gong heilt "mista" den musikken, eg har høyrt på han minst ei gong i veka sidan eg oppdaga musikken hans i fjor, men no har eg gjenoppdaga kor bra musikken faktisk er. Eg får heilt kick av å høyre på det. Det har eg gjort med Janoves soloprosjekt og. 2004-utgåva altså, ikkje 1997. Så eg slit ikkje med å finne musikk å høyre på akkurat no, i alle fall.

Overraskande nok er eg ikkje gått lei Geirs plate enno heller. Huff, det er så fælt det med den plata. Omtrent berre dårlege kritikkar, og eg tviler på at han sel så frykteleg mykje plater, om nokon i det heile tatt. Eg har så vondt av den fyren. Det at det kom så lite folk på platesigneringa i Stavanger og på konserten på Garage i Bergen, gjer rett og slett vondt for meg. Spør meg ikkje kvifor, for eg har ikkje noko svar, men eg har så ufatteleg vondt av og dårleg samvett overfor den mannen. Skulle ønske eg ikkje hadde det, for det er faen meg slitsamt å gå og tenkje på det heile vegen. Men, men, eg er no berre sånn. Eg har dessverre aldri heilt rein samvett.

Men det gløymer me, også fokuserer me på det positive. Det må ein berre gjera. Så får eg heller prøve å berre ynskje Geir lykke til, og ikkje tenke meir på det. For eg kan faktisk ikkje gjera noko som helst meir for han, eg har både vore på konsert (ein gratiskonsert då, riktignok) og kjøpt plata, og hadde eg kunne drege på dei andre konsertane han speler, ville eg uten tvil gjort det.

KristeligKulturKaos

Eg kan ikkje for det, eg klarer ikkje skrive bokmål lenger. Eller, eg kjem til å hoppe fram og tilbake frå bokmål til nynorsk trur eg. Eg er så lei bokmål, men i blant klarar eg ikkje uttrykkje meg på nynorsk heller. Nynorsken min er også veldig mongo, fordi me ikkje har hatt det på skulen enno, og eg har heldt på med altfor mykje rogalandsk til å skrive heilt riktig nynorsk. Jan Zahl har også sin del av skulda der. Men eg vert vel betre med tida.

Eg har bestemt meg for å skrive eit blogginnlegg om religion. For denne veka har eg hatt altfor mykje tid til å berre tenkje, tenkje på alt og ingenting. Mykje av denne tenkinga har vore konsentrert rundt religion, utan at eg veit kvifor. Eg hadde gløymt det litt i dag, men så kom Silja heim frå AUF-møte der dei hadde diskutert statskyrkja, og ein eller annan idiot fant ut at han skulle vera usaklig mot Karen fordi ho har valt borgarlig konfirmasjon.

Saka om statskyrkja synast eg eigentleg er altfor vanskeleg å snakke om, fordi eg ikkje veit heilt kva eg skal meine der. Eg er redd kyrkja skal bli veldig konservativ og "endå meir kristen" om statskyrkja opphøyrar, men eg liker ikkje greia med å ha statskyrkje heller. Det er liksom ingen mellomting her, enten må ein elske alle utlendingar og nærmast sy hijab til kvar og ein av dei, eller så vert ein kalla rasistisk og konservativ. Eg hatar å diskutera innvandringspolitikk, for med mine meiningar er det håplaust å koma nokon veg. Eg er liksom mellomtingen, den som aldri kjem til å få vilja si uansett kven som sit i regjering. Dessutan er det altfor lett å bli oppfatta som rasistisk i dette landet. Eg er ingen rasist, men folk oppfattar meg som ein om eg ikkje seier "velkomen inn, bare etabler dykk og få ni barn på Stovner, men de treng ikkje integrere dykk det spor, og sjølvsagt treng de ikkje snakka norsk om de ikkje vil!" og opnar armane for å ta dei imot. Eg gjer nemleg ikkje det. Men eg vil ikkje kasta dei ut av landet heller, det finst ein mellomting. Det skjønar ikkje folk flest, i all fall ikkje dei som bur her.

Så var han guten då, som var så fantastisk allvetande der han satt. Det heile starta med at han kalla alle som konfirmerte seg borgeleg for pingler - eit veldig godt grunnlag for å ha ein sakleg diskusjon, altså. Argumentet hans for dette var då at dei som konfirmerte seg borgeleg berre var redde for å gjera det i kyrkja. Kvifor dei skulle vera redde for dette sa han derimot ikkje noko om. Å konfirmere seg borgeleg var visstnok berre eit dårleg alternativ til det å konfirmere seg kristelig, fordi folk hadde godt av å læra om kva kristendommen faktisk inneberer. Javel? Kvifor trur han at me ikkje veit det? Veit han noko om kva me lærer på kursmøtene våre, kanskje? Nei, det gjer han ikkje. Vidare sa han at han konfirmerte seg kristeleg fordi "det er den rette måten å gjøre det på" (bokmål var meininga der ja). Leiren hadde fått han til å bli kristen. Dei hjernevaskar faen meg folk der borte. Denne karen hadde også fått høyre at på dei borgelege konfirmasjonsmøtene lærte ein at religion var årsaka til krig og undertrykking, og at det hindra kulturell framgang (eg orkar ikkje finna ordet for det på nynorsk akkurat no). Kvar i helvete denne fyren han har snakka med har gått på kurs, skjønar ikkje eg. For dei har aldri sagt noko sånt. Men to av dei punkta der er jo ganske sanne då. Religion har mykje av skulda i krig og undertrykking. At det hindrar kulturell framgang er derimot bullshit. Religion ér jo kultur. Om det komar fleire muslimar til Noreg er det klart me får ein breiare kultur, altså gjer det det motsette av å hindra kulturell framgang. Ingen som har tenkt på saka i meir enn fem sekund ville sagt det omvendte. Vidare sa han seg einig i at religion var litt av årsaka til krig allikevel, men at ateismen hadde skuld i "like mye dritt den å." Han kan ikkje tenke mykje før han snakkar, for det han seier er jo bare skit. Folk kan ikkje å argumentere. Det siste eg såg av samtalen var "Jeg var heller ikke inntrissert i relgion selv før men da jeg ga Gud en sjangse merka jeg at det meste endret seg."

Eg synast det er skremmande. Dessutan fattar eg det ikkje. Eg fattar rett og slett ikkje korleis folk kan få seg sjølv til å tru på noko sånt. Klart det er mykje lettare å leva om ein har ei slik tru, men korleis folk faktisk klarar å verkeleg tru at det sit nokon der oppe og bestemmer kva som skal skje med oss på Jorda, skjønar eg ikkje. Det må då vera noko i dei som fortel dei at dette ikkje kan vera sant? Dei må då ha ein eller annan form for logisk sans? Eg kan ikkje for det, men eg ser på dei som trur på ein gud som naive og i blant rett og slett dumme. Det er naivt å tru på noko som ikkje er mogleg, og det er dumskap å ikkje stilla seg kritisk til noko slikt. Men eigar dei ikkje den logiske eller kritiske sansen kan dei vel ikkje for det. Eg bare skjønar det ikkje. Dei er jo smarte folk, dei fleste av dei. Korleis ein gud og ei bok då kan koma inn i livet deira og forandre og styre alt for dei, fattar eg ikkje.

You get what you deserve

Mja, jeg bestemte meg visst for å skrive enda en blogg i dag, har ikke en skit annet å gjøre. Har sittet og snakka med Ida om Kaizers igjen, i hele dag, som i går. Hva skulle man gjort uten henne? Jeg er faktisk takknemlig for at jeg har blitt kjent med henne, for med henne kan jeg diskutere alt det jeg ikke kan diskutere med noen andre. Vi har ikke de mest normale Kaizersdiskusjonene, med andre ord. Haha, faen og.

Jeg hater at man blir så lat i ferier. Man sover lenge, står opp, ser på TV, sitter på PC-en, strekker seg litt, gjesper et par hundre ganger, spiser et par måltid, og går og legger seg igjen. Her i huset gjør man hvert fall det. Jeg har sittet ekstremt mange timer foran disse to PC-ene denne uka, til tross for at jeg var i Oslo mesteparten av mandag og i går. Men jeg har jo faktisk gjort en del produktivt skrivearbeid mens jeg har sittet stille foran her da. Skrevet to plateanmeldelser f.eks., jeg har nemlig bestemt meg for å åpne en blogg der jeg skal anmelde kun norske plater. På nynorsk, til og med. Norskere får man det ikke. Christer Knutsen og Zahl er anmeldt så langt. Mja, vi får se hva det blir med det der. Morsomt er det å skrive anmeldelsene, hvert fall, men jeg er jo så redd for å virke dum og alt det der når jeg skriver dem at det blir veldig vanskelig. Må prøve å finne noe musikk jeg ikke har hørt på i hundre år allerede da. Og det burde vel funke fint det.

I morgen blir jeg PC-løs. Bra jeg skal til Steinar i helga, for her er det altså ingen PC-er å oppdrive fram til søndag. Deilig at den endelig skal fikses, for nå er jeg lei av denne lille bærbare PC-en uten musikk. Haha, snakk om i-landsproblemer. Luksusproblemer, that is. Jeg har faen meg dårlig samvittighet for at jeg bor i dette landet. Men jeg blir allikevel sur hvis noen sier "men tenk på de stakkars små barna i Afrika," fordi det er så utrolig oppbrukt. Jeg får ikke medfølelse med dem i Afghanistan når jeg ser over Dagsrevyen at de blir bomba og drept, for det ser jeg hver dag. Synd at det skal være sånn. Regjeringa er jo totalt fokkt opp nå også, herlighet så dumme SV er som vurderer å trekke seg ut av regjering og greier. Da mister de jo hvert fall all makt og mulighet til å kunne forandre noe som helst. Nei, det er bare rot i SV. Mye rot i AP også, men de er tross alt bedre. Dårlig med miljøet og sånt da. Men allikevel bedre enn andre partier på andre punkter. Nei, nå kom jeg innpå politikk igjen, jeg snakker altfor mye om det. Men jeg er glad jeg engasjerer meg uansett, det er jo viktige saker. Skal jeg bo i dette landet i muligens sytti år til (herregud, jeg er så ung!), er det jo litt greit å ha en viss peiling på hva som foregår og se til at Norge ikke går rett i bakken. Right?

Men hold dåkk fast for nok et stormkast

Åh, Zahl var bedre enn jeg noengang kunne trodd etter å ha hørt de noe dårlige opptakene av Friday Nights og Nice for a Change den gangen i desember. Så mange fine tekster og melodier. Jeg liker de mellomrolige sangene best, som Really Gone og Leave Me In. Selv om de helt rolige, som f.eks. I'll Try and Make You Cry og Love Conquer Us, også er fine, sammen med sangene som er mer upbeat, der er What's The Matter og Nice for a Change best. Tror jeg, det er ikke så lett å velge. Men den svakeste sangen er Let's Not Worry, det er klart.
Plata får treere i de fleste aviser såklart, ingen hadde vel venta noe særlig annet. Han har jo fått en fire-fem firere og en femmer også da.

Det var litt morsomt da jeg fant ut i går at i Stavanger Aftenblad-avisa jeg kjøpte på Sola på søndag, var det et intervju med Geir. Og da jeg var i Rebecca med Oslo i går, så vi tilfeldigvis på Stavanger Aftenblad igjen, og jammen var det ikke to sider om Geir der også. Samt et veldig fint bilde av ham i a3-størrelse, et bilde som fikk plass ved siden av portrettbildet av Janove. Haha, nå er rommet mitt så fullt av bilder og lignende. Men jeg liker det. For det er organisert og ryddig, bildene henger sånn de skal, ikke symmetrisk, men stilig og riktig i forhold til hverandre, og alle har svarte papirrammer. Jeg er opptatt av at det ikke skal se ut som et rotete fjortisrom med tusenvis av avisutklipp på veggen. Jeg er opptatt av litt for mye sånt. Nåja, det gjør vel ingenting.

Nå begynner jeg å bli ganske stolt av CD-samlingen min. Den inneholder nå 63 CDer av totalt 22 band/artister, og 75 av disse CD-ene er kjøpt i løpet av 2006 og 2007. De tre nyeste er Zahl - Nice for a Change, Big Star - #1 Record/Radio City og Motörhead - March or Die. Jeg falt faktisk for Big Star, det var veldig fin musikk, så takk til Christer Knutsen for det. Han skal slippe å gi meg tilbake de 169 kronene. Likte særlig godt sangene What's Going Ahn, You Get What You Deserve, Feel og The Ballad of El Goodo. Mye bra sanger på de to CDene. Og i går, da jeg var på Platekompaniet på Oslo City, prøvde jeg som best jeg kunne å ikke kjøpe noe musikk, men jeg bare måtte, da jeg så at Motörhead var til bare 69 kroner. Jeg har jo lenge tenkt å sjekke ut Motörhead, og jeg måtte jo bare slå til da det var så billig. Likte faktisk musikken godt, overraskende godt med tanke på at jeg ikke har likt det lille jeg tidligere har hørt sånn veldig godt, hvert fall. Men det var mange stilige sanger der og. Hellraiser ble vel favoritten min. Men Stand og Bad Religion var også veldig bra. Gøy med ny musikk. Det tok si tid å finne noe, men nå har jeg gjort det, og nå er musikksmaken min ganske variert og fin, synes jeg.

Maktå den må viga

Dette blir en lang blogg ja. Skambankt og Stavanger. Faen for ei flott helg!
Så skal jeg altså skrive her mens jeg pakker ut, rydder, snakker med folk på MSN, legger inn og redigerer bilder på PCen, hører på Skambankt, ser på Aftenbladets web-tv, leser Aftenbladet... yep, dette blir fint.



Oh, Skambankt var så herlig. Rebecca og jeg ankom Folken fem over ni, og fikk et svært svart kryss på hver hånd som skulle vise at vi var mindreårige. Vi venta i ca. en time og 25 minutt, og så kom Skambankt på. Kjedelig ventetid, men mye bra musikk mens vi venta i alle fall. Publikum på galleriet var så kjedelig, der var det faen meg bare fem folk pluss meg som rørte seg. Bandet var i storform da de kom på, Terje glad som ei sol, som alltid, enda gladere nå fordi de hadde klart å selge ut Folken, det var ikke akkurat forutsett. Glad på Skambankts vegne der, morsomt at de klatrer oppover. Men jeg tror fortsatt ikke de har en sjans i havet til å selge ut Rockefeller, aldri i verden. Men tilbake til konserten. Setlista var herlig, flere av sangene spilte de en og en halv gang, Skamania og Alarm hvert fall. Fritt Fall gjorde det hele perfekt, jeg hadde aldri trodd jeg skulle få høre den sangen, tenkte det var en sang de ikke spilte live. Men så spilte de den da, yndlingssangen min. Og så spilte de Angst. Der var det ei litt merkelig greie, plutselig var det Hans-Egil som sang "eg ska gå rett på sag, je meg en nye dag/eg trenge en nye dag", så gikk det over til å være Tollak som sang det, mens Terje sang overstemmen, og Hans-Egil sang korstemmen i bakgrunn. Det var stilig, men merkelig. Også når de jentene kom ut og dansa under Dynasti.. haha, jeg er bare glad det ikke er alvorlig ment. For det er det ikke. Det kan det bare ikke være.
De sleit litt med å få med publikum til tider da. Ikke helt lurt å la publikum synge aleine på første refrenget kanskje. Og på slutten måtte selvfølgelig noen kaste ei glassflaske i huet på Børge. Bra det var under Alarm, den siste sangen, han fikk jo stort kutt og greier, hadde vel ikke orka å fortsette om det var mye igjen av konserten. Jaja, sånn går det når Terje kaster ut ølflasker til publikum. "Mangen så ikkje har øl her? Vær så god!"

Alt i alt en herlig konsert. Før konserten traff May-Lis og jeg på Terje og Hans-Egil. Vi sto utenfor Folken, May-Lis holdt på med et eller annet ved døra der, og plutselig går Terje og Hans-Egil forbi. May-Lis begynte å rope "pus pus pus! Terjee! Terjepus!", men jeg tror (heldigvis) han ikke hørte det. Så traff vi på Tollak seinere, da ropte hun "Tollak! Pus pus! Tollakpus!", men jeg tror ikke han hørte det heller. Heldigvis. May-Lis er ikke helt god i hodet nei.

I går (lørdag) drog vi til Kvadrat. Til min store glede spilte de hele Zahl-plata på Free Record Shop, og til min enda større glede fikk jeg tak i både Jackman, Jackman EP og Kaada & Patton - Romances. De hadde faen meg alle CDene jeg vil ha tak i der borte. Har jo ingenting av det jeg vil ha her i Oslo. Kanskje ikke så rart at det jeg vil ha finnes i Rogaland og ikke her i Oslo da, med tanke på at all musikken jeg vil ha er rogalandsk. Men allikevel.
Jeg torde utrolig nok å ta bussen fra Sandnes til Stavanger, helt aleine. Da jeg kom tilbake, gikk jeg bare rundt i byen, venta på at Rebecca skulle bli ferdig med det hun skulle fikse før hun kunne treffe meg. Til slutt kom Rebecca og Hanne ned til hotellet, og vi gikk litt rundt i byen, stjal en Skambankt-plakat fra en vegg, før vi drog hjem til Rebecca og så på film.
I dag ble det pakking og sånt fram til elleve, da gikk jeg ut for å ta alle bildene jeg angra på at jeg ikke hadde tatt dagen før. Jeg tok nemlig altfor få bilder. Så da gikk jeg til gamle Stavanger igjen, og litt rundt Breiavatnet og sånt, og tok en ca. femti bilder. Fortsatt altfor lite, men det var vel ikke så mye å ta bilde av der uansett. Så stjal jeg enda en Skambankt-plakat, siden den forrige var så ødelagt. Klokka halv ett bar det til Sola, og klokka to gikk flyet. Det å komme fra skinnende sol og sju grader i Stavanger til snø som seinere gikk over til regn og null grader i Oslo, var surt.



En veldig kort oppsummering av helga der. Men jeg har gjort noen små oppdagelser i løpet av disse tre dagene. Ingen dialektoppdagelser faktisk, men faen så herlig det er med siddiser på alle kanter. Stavangersk overalt, det blir jo ikke bedre. Jeg er så glad i den dialekta at jeg fatter ikke at det går an. Det gjør ingen andre heller, forsåvidt. Men altså. Jeg la merke til at bussholdeplassene der er så utrolig mye finere enn dem her på østlandet. Derimot er bussene her bedre enn bussene der. Noe annet jeg oppdagde var at de er mye flinkere på å ikke dele ord i Stavanger. I Oslo er absolutt alle ord delt, altså navn som står på bygninger og sånt, men i Stavanger så jeg faktisk ikke en eneste orddelingsfeil. Og jeg legger merke til sånt fort. Vel, jeg så én feil da, men det er jo Peppes sin skyld, ikke Stavanger sin. De har jo som kjent klart å skrive "Nyhet - spelt bunn!" overalt. Javel, har de spelt på bunnen liksom? "Hehe". Fantastisk bra å skrive feil på en såpass stor kampanje. Men det er altså ikke Stavanger sin skyld, så nei, jeg har ikke sett en eneste orddelingsfeil i/utenfor byen der. Det er bra siddiser, fortsett sånn!

Nei, sånn er det. Stavanger har alt man trenger, Oslo har bare tidobbelt opp av alt man trenger. Og det er jo ikke nødvendig med tidobbelt opp av alt, det resulterer heller i forvirring og stormannsgalskap, så jeg ser ingen grunn til å bo i Oslo i stedet for Stavanger. La oss flytte, sier nå jeg. Slipper snøen og greier. Der var det jo nærmest vår i dag, her er det full vinter.


Lykke til med å finne et så fint sted som det der, i Oslo og omegn. Det er nemlig ikke mulig.

Men alt var ikke trist med å komme hjem igjen allikevel. Jeg hater å bo på hotell, så det var utrolig deilig å komme tilbake til leiligheten og rommet igjen. Dessuten venta det meg et par hyggelige nyheter på PCen da jeg logga på der. Christer Knutsen kom med verdens beste svar på det jeg spurte han om på fredag før jeg reiste, nemlig om hvilken plate av Big Star jeg skulle kjøpe først. Svaret lød slik:

"HEY! Glad, glad, glad for det spørsmålet! Big Star var verdens beste band. Du må kjøpe "#1 Record/Radio City". Det er de to første albumene i ett. Hvis du ikke liker den skal jeg personlig gi deg pengene tilbake!

Du er herved vinneren av "Beste spørsmål Christer Knutsen har fått på myspace" konkuransen! Thanx!"

Så det var gøy. Morsomt når artister og band svarer på myspace, Christer Knutsen er veldig flink med det. Liker den mannen, som nevnt før. Bra fyr.

I morgen bærer det til Oslo igjen, må jo kjøpe Zahl-plata som kommer ut. Og det Big Star-albumet, selvfølgelig. Må inn dit så tidlig som tolv for å få møtt Sarakka. Men det er greit det. Hva ellers har vel jeg å gjøre i ferien?

You'll miss how things used to be

Shite, i morgen skal jeg til Stavanger. Tida går så fort at det er skummelt. Ikke at det gjør noe da, det er vel heller bare bra.

Åååh, Skambankt! Jeg gleder meg sånn. Gikk opp for meg først nå at jeg skal på min aller første Skambankt-konsert i morgen. Hvis ikke noe går galt da. Men det satser vi på at det ikke gjør, og hvis det skulle gjøre det allikevel, satser vi på at Helene får satt meg på gjestelista. Hvis ikke det funker heller, så får jeg vel ei fin helg uansett.

Natt til i dag sov jeg hele ti timer. Jeg sovna klokka ti. Det tror jeg ikke jeg har gjort på hvert fall et år. Men det var veldig deilig å være uthvilt, har jo fått ca. null søvn tidligere i uka, så. Tror nesten jeg skal legge meg nå snart og. Ikke at jeg har en sjans til å få sove da, jeg kommer sikkert til å sove maks tre timer i natt. Jaja, da får jeg bare helle i meg kaffe i morgen, da får jeg hvert fall ikke lagt meg tidlig, konserten slutter jo klokka ett.

Nå er det ferie! Og den ekstremt kjedelige Peer Gynt-uka på skolen er over. Nå sitter jeg her med "Solveigs Sang" på hjernen, det har jeg hatt konstant siden forestillingen i stad. Det er forsåvidt greit da, sangen er jo fin.
Men det har jeg faktisk ikke tenkt på, at jeg har fri hele neste uke og. Jeg aner ikke hva jeg skal finne på resten av uka, men det blir vel deilig med ferie uansett.

A recorder in red plastic

Wow, for en slapp dag. Bare latter, musikk og MSN-samtaler hele veien. Fantastisk.

Jeg elsker dette skolesystemet i blant. Selv om det er ganske "farlig" for dem som ikke har viljestyrke/selvdisplin/kontroll nok til å komme ut av disse tre årene med mer kunnskap enn den de gikk ut av barneskolen med. Det er jo så fritt at det nesten er å lure folk. Konsekvensene nevnes jo aldri. Men, men. Det funker fint for meg hvert fall, jeg skal ikke la meg lure.

Hva skulle man gjort uten MSN? Da jeg kjeda meg som verst i stad, kom Ida med ei mongo liste fra et eller annet blad, over hvem de kjekkeste mennene i Norge i følge norske kvinner var (oh what a fokkt opp setning). Så da gikk hun fra å være sytten til å være like fjortis som meg på et par sekunder, og vi bestemte oss for å skrive våre egne lister. Mi ble sånn: Tollak Friestad, Geir Zahl, Christer Knutsen, Janove Ottesen, Terje Vinterstø Røthing, Tom Erik Løe, Jørgen Langhelle. Alle er c-, b- og a-kjendiser fra Rogaland; Klepp, Bryne, Randaberg, Stord/Bryne, Verdalen/Klepp, Klepp, Sandnes. Skal mye til for å få det mer sært/teit enn det. Haha, jeg er flau. Men hvor enn barnslig det var, så var det morsomt, særlig å gjette utifra stedsnavn. Silja var ganske god faktisk. She knows me too well.

Seinere satt jeg lenge og så på videoer fra Bryne videregående skole på YouTube (samt et klipp der mora til mr Zahl var med, haha). En klasse der alle elevene har lagt ut videoer der de forteller om en eller annen opplevelse eller interesse. Kan ikke fatte at disse folka skulle være sytten år, de virka da snarere ti. Og absolutt alle guttene snakka om fotball. "I love Manchester United and Bryne's football team". Noe så kjedelig som fotball da. Men oh, den herlige rogalandsengelsken. Der har man de perfekte eksemplene på det, med skarring og det hele. Utrolig morsomt å høre på. Det er så gøy å høre hvordan folk forskjellige steder i Norge snakker forskjellig engelsk. Særlig rogalandskengelsken er morsom, selvfølgelig. Fokk, jeg har så sære interesser at det skulle ikke vært lov.

Jeg har visst "oppdagd" The National Bank igjen. Har ikke hørt på dem siden tidlig i høst. Veldig behagelig musikk, og utrolig fine tekster. Noen av de beste sangtekstene jeg vet om kommer fra dette albumet.

What I'm really trying to say
is what the kids visualize
Never sees the light of day
Unless it's true to their eyes
So where were you when I was four,
when I had sweet time to spare?
What I said was from the core of my soul

Ikke det aller fineste verset, men blant dem. Dessuten minner musikken meg sånn om Stavanger. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bilder av byen inne i hodet mitt hele tida mens plata står på. Og det minner meg om sommer, om festivaler, jeg oppdagde dem jo på Norwegian Wood 15. juni i fjor. Åh, jeg gleder meg sånn til sommeren. Til å være på hytta, ute i sola, reise forskjellige steder, ha fri, bade i saltvann, dra på festivaler.. ja, alt med det. Jeg har aldri vært noe vintermenneske, jeg liker det ikke når det er to meter med snø ute, sånn som nå. Men jeg har i det minste noe å se fram til gjennom hele vinteren, så sånn sett er vinter faktisk bedre enn sommer. Alltid noe å glede seg til.

You just bark when you should really bite

Nå har jeg funnet ut at jeg har sagt nok et navn feil bestandig. Først var det Vinterstø, så var det Tollak, nå er det Folken. Faen at det skal være så vanskelig altså. Pinlig å tenke på at jeg har gått rundt og sagt feil alle gangene jeg har sagt de navna. Så nå er det VINTERstø, TOLLak og FOLKen, ikke VINterSTØ, tollAK og folkEN, det må jeg huske på. Fantastisk.
Jeg begynt å overbruke "fantastisk" nå, så vel som "fokk/fokkt opp", "mongo" (den er litt dum, ikke alle som er like glade for at jeg bruker det ordet), "din gnu" og "herlig" (som oftest ironisk ment, akkurat som med "fantastisk"). Yes. Interessant.

Den uka som kommer nå blir den første på antagelig et år hvor jeg faktisk skal noe etter skolen hver dag. Mandag: på Triaden/Strømmen/Stovner for å handle klær/ny olabukse. Tirsdag: konfirmasjonsmøte (tror jeg, er litt uvisst det der). Onsdag: møte Elin i Oslo. Torsdag: Peer Gynt-forestilling for foreldrene. Fredag: Reise til Stavanger og dra på Skambankt-konsert. Oi, det er faktisk på fredag jeg skal dit. Tida går skremmende fort. Uff, tenk, om ei uke er jeg hjemme fra Stavanger igjen. Men nei, sånn skal jeg ikke tenke. Det betyr jo også at det bare er åtte dager til plata til Zahl kommer ut! Yep. Flott.

Lurer på hva jeg skal gjøre i vinterferien egentlig. Hm. Jeg får vel kose meg med TV Vest og reprisene av NRK Rogaland-sendingene på dagen da, hvertfall. Har begynt å følge fast med nå. Haha, tror jeg veit mer om hva som skjer i Rogaland enn rogalendingene sjøl. Aftenbladets web-tv er fantastisk flott å ha. Mye spennende der. Intervju med Skambankt til og med. Var morsomt å finne det der inne i stad.

Nei, nå er det Torpedo. Så det ikke sist, men må jo se nå, etter å ha hørt alt maset rundt det at ingen forstår hva de med dialekter i serien sier. Fyren med hovedrollen er jo fra Sandnes, grunn nok til å se på, det. Skremmende mange som ikke forstår stavangersk og jærsk, egentlig. "Hæ? Er ikke Kaizers danske a?" Så nå er det visst teksta. Haha. Nok en ting å irritere seg over (og det er faktisk gøy å irritere seg over sånt, hva skulle man vel gjort uten noe å irritere seg over?)!

Don't blame the world for being cruel

Åh, jeg liker Zahl mer og mer hver gang jeg hører på det. Geir har jo en utrolig spesiell og fin stemme egentlig, han er kanskje ikke verdensmester i å synge reint bestandig, men det passer så godt til musikken. Det er enkelte ord i enkelte sanger han synger med en så veldig fin tone at jeg får helt frysninger. Og så fin coverversjonen av Romeo & Juliet er!
Jeg håper bare jeg får se dem live igjen, og jeg gleder meg til bussturen til Oslo mandag 19. februar, da kommer jeg til å være så glad. Så skal jeg løpe fra Bussterminalen til Platekompaniet på Oslo City og kjøpe plata, akkurat som jeg gjorde med Eliksir. Det er sånne små fine øyeblikk som gjør livet verdt å leve (insert "prezt" here to make it all a little less cliché-ish).

I stad spilte jeg piano i - og jeg overdriver ikke - fire timer og førti minutter, uten pause. Fra halv tolv til ti over fire. Ja, for så lang tid brukte jeg nemlig på å finne ut akkordene til "Don't Be Afraid". Men det var veldig gøy da jeg først klarte det da. Tror jeg skal prøve å lære meg flere sanger på piano. Er jo moro å spille.

Nei, herlighet, nå har jeg sittet her i seks timer, så nå går jeg og.. gjør noe.

Think it over one more time

Zahl gikk virkelig over all forventning. Konserten var veldig bra, og de nye sangene var alle mye bedre enn dem vi hadde hørt fra før av. Spesielt Really Gone var utrolig fin. Det samme var forsåvidt Hold On, Leave Me In, What's the Matter, Love Conquer Us og I'll Try and Make You Cry også. Under sistnevnte sang, så Geir så trist ut at det nærmest var skremmende. Han så konstant ned i bakken mens han sang, og de få gangene han løfta hodet, var det for å ta en slurk av ølen. Kontakten mellom ham og oss i publikum mangla forsåvidt gjennom hele konserten, det var et minus. Men han var nok bare nervøs, folk sa han slapp seg mer løs på Kampen Bistro seinere. Alt i alt var det en veldig hyggelig kveld! Jeg har bare litt dårlig samvittighet for at jeg stjal setlista til Christer etter konserten, det var visst noen notater på den de trengte til seinere. Men, men, det gikk vel bra.
Gleder meg til plata nå!

Nå skulle jeg egentlig gjort meg klar til ballet i kveld. Men så fant jeg ut at jeg ikke vil dra på det allikevel. Altså har jeg betalt 300 kroner for ingenting, det irriterer meg. Men det betyr i det minste at jeg har fri i morgen, og det er jo ikke annet enn fint! Betale 300 kroner for å ha fri en fredag. Haha.

No trace of me

Christer Knutsen. Hadde det bare vært ham jeg skulle se på P1-scenen på tirsdag (unnskyld Geir). Men der spilte han for to år siden, så det er vel litt seint å tenke på nå.

Nei, ser man det. Jeg hører på Christer Knutsen igjen. Jeg ihjelspilte vel de platene hans da jeg først kjøpte dem, sånn at jeg gikk litt lei, men etter jeg hørte P1 spille "No Love 1 & 2" i stad, satte jeg meg ned og hørte på debutplata, og nå hører jeg på oppfølgeralbumet. Debutplata er klart best. Eller er den egentlig det? Nei, de er vel ganske jevne der. Bra er de begge, hvertfall.

Åh, jeg gleder meg til konserten på tirsdag. Det morsomme er at jeg gleder meg mye mer til å treffe Christer Knutsen enn å høre Geir spille. Har vel med å gjøre at musikken til Geir tross alt ikke er så bra, og at jeg har villet treffe Christer Knutsen veldig lenge nå. Bare synd det ikke er hans musikk jeg skal høre på. Men uff, nå var jeg da litt vel slem mot Geir. Haha, jeg vet ikke hva det er med den mannen, men jeg får så dårlig samvittighet hver gang jeg sier noe vondt om ham. Han er jo ikke hyggelig engang. Hvertfall ikke så ofte som han bør være det. To av de tre gangene jeg har snakka med ham, har han ikke vært særlig hyggelig. Spesielt ikke den første gangen av dem. Men den ene gangen han var sur, fikk jeg ham jo til å le da. Det er jeg faktisk litt stolt av, det er ikke ofte man ser den fyren le. Han er jo alltid så skeptisk.
Håper bare Mr. Knutsen skal ha en konsert i nærområdet snart. Tenk så gøy det hadde vært!

For en fantastisk kjedelig dag det her har vært. Har sittet og skrevet om Albania i fem timer, men allikevel har jeg bare ei og ei halv side med tekst. Ikke lett å finne mye å skrive om det landet, ikke lett å unngå å sovne heller. At jeg sitter og gjør det her i helga er egentlig ganske sinnssykt, med tanke på at det er ni dager til innleveringsfristen går ut. Men, men. Da slipper jeg i det minste å stresse med det til uka.

Don't cry, 'cause Friday nights are fun, right?

Se her: et bilde der Geir faktisk ser ut som om han er over 15 år og ikke ser heldopa ut (og det er finere i større versjon). Det der skal du ha cred for, Paal. Det skal ferdigheter til for å få den mannen til å virke fotogen.

Jeg skal på Zahl-konsert! På P1-scenen i Radiohuset til NRK, på tirsdag. Det blir moro. Hadde aldri venta at jeg faktisk kom til å vinne de billettene, but so I did. Det gjorde forsåvidt ni tideler av alle som sendte inn da, men. Like gøy uansett. Gleder meg!

Og i mangel av andre spennende ting å si, kan jeg fortelle at jeg klipte meg i går. Det ble litt vel kort, men folk sier det er fint, så jeg får bare stole på det.
Også er det med pappa i boks. Han ringte, og var skummelt og ekstremt overraskende nok kjempeglad og sa at jeg kunne være hos ham når jeg ville. Hm. Håper bare de sa til ham at jeg ikke skal være med til Spania i påsken. Det var jo det viktigste. Men veldig deilig å få det med pappa letta fra skuldrene hvert fall (bokstavelig talt, det er jo skuldrene mine det går hardest utover, er jo på vei mot kroniske muskelproblemer). Faen så fint med en så bra avslutning på uka. For ja; nå er det helg!