A recorder in red plastic

Wow, for en slapp dag. Bare latter, musikk og MSN-samtaler hele veien. Fantastisk.

Jeg elsker dette skolesystemet i blant. Selv om det er ganske "farlig" for dem som ikke har viljestyrke/selvdisplin/kontroll nok til å komme ut av disse tre årene med mer kunnskap enn den de gikk ut av barneskolen med. Det er jo så fritt at det nesten er å lure folk. Konsekvensene nevnes jo aldri. Men, men. Det funker fint for meg hvert fall, jeg skal ikke la meg lure.

Hva skulle man gjort uten MSN? Da jeg kjeda meg som verst i stad, kom Ida med ei mongo liste fra et eller annet blad, over hvem de kjekkeste mennene i Norge i følge norske kvinner var (oh what a fokkt opp setning). Så da gikk hun fra å være sytten til å være like fjortis som meg på et par sekunder, og vi bestemte oss for å skrive våre egne lister. Mi ble sånn: Tollak Friestad, Geir Zahl, Christer Knutsen, Janove Ottesen, Terje Vinterstø Røthing, Tom Erik Løe, Jørgen Langhelle. Alle er c-, b- og a-kjendiser fra Rogaland; Klepp, Bryne, Randaberg, Stord/Bryne, Verdalen/Klepp, Klepp, Sandnes. Skal mye til for å få det mer sært/teit enn det. Haha, jeg er flau. Men hvor enn barnslig det var, så var det morsomt, særlig å gjette utifra stedsnavn. Silja var ganske god faktisk. She knows me too well.

Seinere satt jeg lenge og så på videoer fra Bryne videregående skole på YouTube (samt et klipp der mora til mr Zahl var med, haha). En klasse der alle elevene har lagt ut videoer der de forteller om en eller annen opplevelse eller interesse. Kan ikke fatte at disse folka skulle være sytten år, de virka da snarere ti. Og absolutt alle guttene snakka om fotball. "I love Manchester United and Bryne's football team". Noe så kjedelig som fotball da. Men oh, den herlige rogalandsengelsken. Der har man de perfekte eksemplene på det, med skarring og det hele. Utrolig morsomt å høre på. Det er så gøy å høre hvordan folk forskjellige steder i Norge snakker forskjellig engelsk. Særlig rogalandskengelsken er morsom, selvfølgelig. Fokk, jeg har så sære interesser at det skulle ikke vært lov.

Jeg har visst "oppdagd" The National Bank igjen. Har ikke hørt på dem siden tidlig i høst. Veldig behagelig musikk, og utrolig fine tekster. Noen av de beste sangtekstene jeg vet om kommer fra dette albumet.

What I'm really trying to say
is what the kids visualize
Never sees the light of day
Unless it's true to their eyes
So where were you when I was four,
when I had sweet time to spare?
What I said was from the core of my soul

Ikke det aller fineste verset, men blant dem. Dessuten minner musikken meg sånn om Stavanger. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bilder av byen inne i hodet mitt hele tida mens plata står på. Og det minner meg om sommer, om festivaler, jeg oppdagde dem jo på Norwegian Wood 15. juni i fjor. Åh, jeg gleder meg sånn til sommeren. Til å være på hytta, ute i sola, reise forskjellige steder, ha fri, bade i saltvann, dra på festivaler.. ja, alt med det. Jeg har aldri vært noe vintermenneske, jeg liker det ikke når det er to meter med snø ute, sånn som nå. Men jeg har i det minste noe å se fram til gjennom hele vinteren, så sånn sett er vinter faktisk bedre enn sommer. Alltid noe å glede seg til.