Christer Knutsen. Hadde det bare vært ham jeg skulle se på P1-scenen på tirsdag (unnskyld Geir). Men der spilte han for to år siden, så det er vel litt seint å tenke på nå.
Nei, ser man det. Jeg hører på Christer Knutsen igjen. Jeg ihjelspilte vel de platene hans da jeg først kjøpte dem, sånn at jeg gikk litt lei, men etter jeg hørte P1 spille "No Love 1 & 2" i stad, satte jeg meg ned og hørte på debutplata, og nå hører jeg på oppfølgeralbumet. Debutplata er klart best. Eller er den egentlig det? Nei, de er vel ganske jevne der. Bra er de begge, hvertfall.
Åh, jeg gleder meg til konserten på tirsdag. Det morsomme er at jeg gleder meg mye mer til å treffe Christer Knutsen enn å høre Geir spille. Har vel med å gjøre at musikken til Geir tross alt ikke er så bra, og at jeg har villet treffe Christer Knutsen veldig lenge nå. Bare synd det ikke er hans musikk jeg skal høre på. Men uff, nå var jeg da litt vel slem mot Geir. Haha, jeg vet ikke hva det er med den mannen, men jeg får så dårlig samvittighet hver gang jeg sier noe vondt om ham. Han er jo ikke hyggelig engang. Hvertfall ikke så ofte som han bør være det. To av de tre gangene jeg har snakka med ham, har han ikke vært særlig hyggelig. Spesielt ikke den første gangen av dem. Men den ene gangen han var sur, fikk jeg ham jo til å le da. Det er jeg faktisk litt stolt av, det er ikke ofte man ser den fyren le. Han er jo alltid så skeptisk.
Håper bare Mr. Knutsen skal ha en konsert i nærområdet snart. Tenk så gøy det hadde vært!
For en fantastisk kjedelig dag det her har vært. Har sittet og skrevet om Albania i fem timer, men allikevel har jeg bare ei og ei halv side med tekst. Ikke lett å finne mye å skrive om det landet, ikke lett å unngå å sovne heller. At jeg sitter og gjør det her i helga er egentlig ganske sinnssykt, med tanke på at det er ni dager til innleveringsfristen går ut. Men, men. Da slipper jeg i det minste å stresse med det til uka.
No comments:
Post a Comment