So. I'm back.

At least for now.

Eg var på Norwegian Wood i går og såg Queens of the Stone Age, noko som blei ei litt spesiell oppleving. Heile bandet blei visstnok matforgifta i Bergen (sjølv om dei uttalte i Bergen at dei hadde influensa), og det var ikkje vanskeleg å sjå at dei ikkje var heilt i toppform etter å ha sett dei i all si prakt i Spektrum tidlegare i år.

Tjue minutt for seint kjem fem svartkledde, haltande menn inn på scena, Josh i ei frakk kulare enn alle andre antrekk denne kvelden, spesielt med tanke på at dei fleste har på seg regnjakker og -ponchoar. Han opnar det heile med å seia at "The doctor told us we're not supposed to play tonight. He hooked me and Joey up to some IVs and said 'you cannot play rock n' roll tonight.' You know what I told him? (Fuck you, i form av fingerteiknet) Show'em what I told him, Joe! Ain't nothing that can keep us apart, that's what I told him!" Og Joey sett i gong ein aggressiv Millionaire.

Det er utruleg kor godt stemmen til Josh fungerer uavhengig av kva slags form han er i. Regnet og haglet høljar inn på scena og gjer både utstyr og bandmedlem våte, medan Troy slit fælt med å halde seg på beina på det glatte golvet. Alle songane gjennomførast med sterk energi og kvalitet - spesielt med tanke på situasjonen. Utanom grimasane Josh stadig skjærer, er det overraskande lite som avslører sjukdomen, sjølv om det heilt frå starten er tydeleg at dette ikkje skal vare lenge, då Go with the flow blir spelt allereie som fjerde song.

"You guys are fucking amazing man. I'm gonna keep on going for as long as I can, and I just want you to know that ... it means a lot to me ... you guys understand what's going on." Josh klarer ikkje eingong forklare at han er sjuk utan å brekke seg, men å lire av seg tekststrofer og gitargloser betre enn på nokon som helst plate, klarer han fantastisk bra.
Midtvegs blir det likevel meir tydeleg at noko er gale. Crew-folk kjem annakvart minutt opp på scena og spør Josh om det går bra, og den allereie velkjente episoden der Josh skjeller ut ein fjortis kjem. "Do me one favour though, don't throw any shit at me. You throw something at me I'm not so sick I can't go down there and beat the fucking shit out of you, you know what I'm saying? I may have a 102 temperature, been puking for three days, but I'll still buttfuck you in front of all of your friends. Hey you, right there, with the fucking hat on! Turn the fuck around you fucking chicken shit fucking faggot! Come here you fucking pussy motherfucker, I will fuck you up. You know what, get your fucking ass up here, you're so stupid you'll come up here, lift him up so I can kick him in the fucking face. (Kastar ein sko på guten) You miserable fucking cunt, go back to your mom you twelve-year-old dickless fucking turd ... I came here for the rest of you, not for this asshole. I'm never too sick to fight." Det herskar i alle fall ingen tvil om at Joshua Homme kan banne.

Det verkar som om episoden har gitt han meir energi, og medan publikum står som spørsmålsteikn og ikkje trur kva dei nett har sett, sett bandet i gong ein herleg aggressiv No one knows. "This one's called no one fucking knows. No one knows except you people, you're the only fucking people who know on this whole planet."

Og etter ein lang Song for the dead er det slutt. Bandet går av, crewet gjer klart for ekstranummer, men etter eit par minutt blir utstyret rigga av. 6000 menneske står åleine tilbake utan å røre seg av flekken. Queens kom, spelte aggressivt og jævlig bra, og drog etter 57 minutt og 12 songar. Det blei ein kort affære, men me bør vera takknemlege for at dei i det heile tatt stilte opp.

Så kan ein jo lure på kva dei åt i Bergen, korleis det går i Stockholm i dag og om dei nokon gong kjem tilbake att. Konserten var i alle fall mildt sagt spesiell - og eg er glad eg var der for å oppleve den.