Nå har jeg begynt å høre mye på gnom igjen. Forrige "gnom-periode" var våren 2006. Det er det som er så fint med gnom, musikken passer både til vår og sommer, og til høst og vinter. Husker jeg gikk rundt på stranda på Nebba (hytta) i sommer og hørte "Takk Som Byr," mens sola skulle til å gå ned og jeg nettopp hadde bada i sjøen. Samme sangen hørte jeg mens jeg gikk hjem fra skolen i dag, i det fine (men altfor kalde) været. Jeg forbinder gnom med enten sol, saltvann og sommer, eller sol, snø og vinter, men det passer like godt i dårlig vær. Kjedelige søndager med regn på Nebba mye finere da vi satt oss inn på glassverandaen, tok fram kortstokken og satte inn Mys i CD-spilleren. Like koselig var det å høre Mys da jeg satt inne på rommet og gjorde nynorsklekser og drakk kakao, i går kveld, mens det snødde som verst ute.
Bare se på det mongokoselige bildet her. Det er i coverheftet til originalutgaven av Mys. Så unge og rare de var.
gnom lagde fin musikk. Så reint, på en måte. Plata, altså. Demoen er jo fin den og, men jeg liker så godt studiolyden der. Enkelt og rent med pianotonene, rolig og kanskje litt vel pen vokal (Janove og Geir synger mye "røffere" med Kaizers), akustisk gitar og de enkle trommene i bakgrunn, i blant med oljetønner og felger og det der også.
Oi, så klisjéaktig jeg skulle skrive i dag da. Hm. Er vel i et litt rart humør, sånn litt for glad, et slags alt-ordner-seg-humør. Mja.
No comments:
Post a Comment